Det er på tide å studere Hendrix' Royal Albert Hall konsert i 1969.

Ettersom mordet på meg kan sees som et ekko av den konserten.
Det vil si at invasjonen var total, og at jeg ble drept på forskjellige grunnlag av det som ble funnet.

Nazisme.
Homofili.
Bigami.
Pornografi.
Ensomhet.
Bestialitet.
Lesbiskhet.
Ubehøvlethet.
Osv.
Mitt liv har etterpå vært en kjedsommelig parering av misbruk av mine gjenstander (inkludert mennesker).

Hendrix' mordkonsert fører til Woodstock.
Det har vært umulig å forholde seg til sceansen.
Uforståelig for de fleste, og evig, slik Morrisons og Joplins død ikke er.

Vi begynner med det mest opplagte.
Jimi sier at "du kunne ikke komme".

Han hadde bedt Brian på den jævla scenansen.

.
.
.

Han hevner seg.
Før Foxey Lady kikker han rundt etter Nico og undrer seg om hvorfor hun heller ikke er tilstede, ja om det er damer der overhode.
Dermed må konserten forstås mot Monterey og Hendrix som spilte for Nico og Brian.
Hendrix' problem er at han spiller både for en uønsket person, Nico og seg selv.
Nico er ansatt av Warholklanen med en vag forbindelse til Morrison som rævkjørt.

Dermed kan Montereys fraværende jødeforsamling sies å være utslagsgivende.
Nico synliggjør mangelen av Dylan og Reed, og McCartney.
Kunne Hendrix ha spilt for en jødeterror-forsamling?
Ja, opplagt, i festivalsammenheng i dagevis.

Kunne han ha spilt for en forsamling med hundeelskede kvinner?

(Ja jødefaen?
Wood stuck.
Holy wood.
Buddy buddy holly.
Mo we. Mo mo.)

Thanattis Zlattumis.

Thanattis Zlattumis' projekt Nekropolis er viktig, for en Trygve Mathiesen fan.
Men det er ikke umiddelbart forståelig, bortsett fra at benyttelsen av Zlattumis' søster rett etter Trygves nazi-etterligning fører til Diamanda Galas.
Diamanda er påstanden fra en gresk kvinne at Arthur Rimbaud bør komme seg hjem fra Afrika og slutte å skrive om rimming av Baudelaire.

Er Nekropolis et mord på Oslo?

Nei.
Men hvis du hører på plata med Søren Kierkegaard ved din side ser du at Thanattis spiller med en maske.
Den er hvit, og flekker av som råtten maling.
Det vil si at han er Oslomann, og antagelig en jødehater.

Han har lest diktet Kiss som skifting av navn fra Kristiania til Oslo.
Og ser for seg Gene Simmons benyttelse av den samme forståelsen.
Thanattis viser den amerikanske jødens syn på Norge fra en gresk synsvinkel.

Det fører til diktet Kiss.
Nemi er synliggjøringen av misforståelsen, og Kiss dukker også opp på Hjernen Er Alene av De Lillos, Mørke Mathilde.

Nekropolis gir muligheten til å skjønne at diktet Kiss er Kiss Of Death, men ingen kvinne.

Nekropolis.

Dette projektet av Zanathis Zlatanas kan sies å anskueliggjøre Oslo som en død by, dvs uten Trygve Mathisen.

Men er det tilfelle?

Vi må huske at ZZ er greker, og derfor ser verden fra den vinklingen.
Dessuten befant han seg i et musikalsk gamlehjem før projektet i gruppa Lumbago.
Vi trenger dermed ikke studere Morten Jørgensen nærmere.
Men spesielt ham som greker kan dermed ha vist en gjenkjennelse, slik Falls nye greske tangentdame antagelig har en mengde aha-opplevelser i England.

Nekropolis er antagelig mulig å høre på som en nytelse, omtrent som Einzturtzende Neubauten eller Throbbing Gristle.
Men desverre er den greke vinklingen ikke interessant.
For det betyr at kristendommen var død med Dionysos Aggrepegetaen, som igjen betyr at verken Dionysos eller ZZ kunne eksistere innenfor sammenhengen de studerte.

Det er dermed kun en overskrift.....

.
.
.

(Punkmiljøet i Oslo 1979-1982 sett kun som aspekter av Trygve Mathiesen eller varianter av hans navn. "De sjer ned T????? Hva skal vi si....vi vil ha øl... att om: krig...nuh!.." "Hva Faen Skal Vi Si (pang)"... "Han hadde kølle og han hadde skjold for han var en bølle som elsket vold" "Kremt. Dette er ingen demostrasjon (suck suck suck) dette er pø-bell strekker", "Oslo Bærsj Oslo Bærsj! Vi er ikke smukke følks børn, jeg holder trygt fast i geværret" Osv osv osv, som antagelig gir box-set en ny betydning med tanke på mimrere)

.
.
.

Ja, jeg skjønner hva du mener. Verden har på en måte stått stille siden 1977. Men har det noe å si, musikalsk sett? Jeg liker tross alt kun punk.
Dessuten liker jeg også Crass. Men hva er Crass? Bowie. Og Punk Is Dead. Men med det ståstedet, Sex Pistols er oppløst, er Pis mulig å forstå på flere måter.
Pis fordi Pis er jødisk (vi kan godt gå gjennom dette)
Pis fordi Fight War, Knot-war.
Og da har vi med noe annet å gjøre igjen, Pis fører til en synliggjøring, som i siste instans vil si Chumbawamba i forhold til Crass.
Pis fordi Ma er X.
Men dermed kun fordi Jimmy Pursey benytter Marx som lp-metode, ingen visste hva Ma er X før Pursey på en glimrende måte viste det.
Men hva er Ma?
Punk er ikke Ma, i noen som helst forståelse av Ma.
Bortsett fra en oppvåkning om Elisabeth Nietzsche, men dermed kan vi si at hun også er Beatles og Stones, og Django.
Pis som ståsted for en vei videre er dessuten en fysisk umulighet, ettersom det bygger på en påstand, som igjen betyr Anarki Er Punk med en vill vei mot bestialitet som truer med å komme til overflaten, trygt stengt med Penis Envys cover, og kun Is Dead står egentlig tilbake som en mening. Men Is Dead sier ikke noe.

Gloria Mundi

Det er på tide å spørre om denne gruppa kan ha noe direkte med Sid Vicious å gjøre.

F.eks at han kan ha laget noen av sangene, eller at MacLaren kastet sitt projekt over til dem.

Coveret handler om MacLarens kjøp av fingeravtrykk etter mordet på Nancy Sprungen.

Albumet I Individual peker mot I Angst, gruppa til Trygve Mathiesen med en kvinnelig musiker.

The Word Is Out fra 1979 peker mot en avslutning på Gloria Mundi fordi Sid var død.

Men kanskje også mot Bowie som selger av sangen The Word av Beatles. Og dermed at en gjentagelse av Tara Browne faktisk ble forsøkt med Sex Pistols, og at det ikke lot seg gjøre.

Fordi de ikke samarbeidet direkte med Lou Reed.

.

.

.

Det springende punktet er Individual, sunget av Pursey (i 1979?) med Sham Pistols.

Og opplagt at Wikkipeddia påstår at I Individual kom ut i 1977.

Det kan bety at Bowie tok styring i 1978, og at Gloria Mundi sammen med Pursey kun viser en Beckettsk hevnaksjon som fører til MacLarens Bowwowwow og antydning av Bowies seksuelle preferanser, som igjen betyr at en direkte kampf foregikk i denne lille klikken av verden.

Keith Richards er Samuel Beckett. Shock!!!!!

Jackie Miller fortalte meg at hun hadde en fantasi om å kysse Doris Days ende.
Men jeg er for ung til å skjønne hva hun mente.
Men med forståelsen Lou Salome og Elisabeth Nietzsche er det allikevel mulig å få et glimt inn i denne hemmelige verdenen som heter Usa.

Jackie er mexicansk. Og trengte et innpass til en amerikansk virkelighet på 50-tallet.
Doris Day derimot forholder seg til en engelsk virkelighet.
Og England handler for en stor del om mordet på Samuel Beckett.
Jimmy Pursey er Beckett, likeså Glen Matlock.
Keith Richards er i en Samuel Beckett tragedie med Mick Jagger som hjelpende venn.

Doris Lessing vokste opp i Afrika, og forholdt seg til jødeutslettelsene som en engelsk virkelighet og et problem. Legg merke til at jeg som hennes biograf ikke kjenner hennes historie eller har lest hennes bøker.
Men hun kan ihvertfall som afrikaner ha skjønt at hennes mor forholdt seg til den sorte kvinnen som en mulighet.
Lessing har muligheter inne i et tillukket samfunn i Afrika.
Door Is Lessing er et faktum vi som regel ikke tenker over.
Men moren min gjorde det, likeså tyskerne som lagde dørhandtakene i huset jeg bodde i for mange hundre år siden.
Det dreier seg om en dildo, men mer enn det kan vi si at det dreier seg om to lesbiske kvinner med hver sin dildo.
Doris' lesbiske mor møtte den afrikanske kvinnen som et problem.

En dag på den afrikanske steppen gikk Mathilluriumskij Lesssing langs en øde vei, der dukket en afrikansk kvinnelig stammehøvding opp.
Kvinnen så henne opplagt nok. Men mer enn det så holdt hun handen foran øynene som om hun ikke orket å se henne.
"Hva er dette?????" tenkte Mathilluriumskij.
Da hun kom hjem ble hun overopphengt på dører.
Hun var gravid. Den jævla megga.

Doris syntes sitt navn var moro og skøy.
Det ga henne ideer til bøker.
"Ma er Tha" er hennes mest berømte.
Men en dag fant hun ut at hun kunne gjøre et eksperiment.
Kanskje var Det Lesbiske en vei inn til jødedommen som problem?
Hun oppsøkte Judy O'Beckett, og ganske riktig.
Megga var ikke uvillig til litt sengehygge.

Dermed var løpet kjørt for Samuel Beckett, engelsk litteratur, og selvstendighet.
Doris lagde en bok hvor hun går til angrep på enhver jøde som om han var en lesbisk kvinne.

Na, only kiddin'.

Sid leste Raskolnikov, og ønsket å sone for det han kunne ha gjort.

Han ble kort og godt kristen.

Here We Go Again.

Sangen som ble laget under eller etter Rock'n Roll Swindle kan tyde på at MacLaren hadde kontaktet James Pursey for å sondere terrenget for en fortsettelse av Sex Pistols etter at Sid eventuelt var kommet ut fra fengsel, eller aller best å spille inn en plate mens han var på perm.

Sham Pistols tyder på det, sett som et ekko av noe som ikke kunne skje.
Dessuten er Purseys Trainspotter-sang så patetisk at den kun kan ha blitt laget som bekjennelse mens han ventet på muligheten til å varme opp for Rolling Stones' evige turne.

Men positivt sett er dermed Gloria Mundis to sanger Victim og Split Personality en Sid-melding.
Han var ikke helt fjern for muligheten... (...!)
Men han følte seg som et offer og var ganske splittet i sin ganske vanskelige situasjon.

Ikke fordi han ba Glen Matlock spille bass for seg i London før avreisen til New York (Matlock spilte Submission under Spots-turneen, bra), heller ikke fordi Pil's første og andre og tredje album kan sees som en fanatisk motstand mot projektet.

Men fordi han ikke er så pen som Glen Matlock.

For min del synes jeg Glen Matlock er en grei kar.

Homfil muligens, men hvem er ikke det.
Og en god venn av David Bowie.

Når det gjelder spørsmålet hvorfor han ble sparket blir det en ripping igjen og igjen på de gamle frasene.
Han likte Beatles.
Han var lei.
Han knullet Nancy Sprungen.

Osv osv.

Brians projekt med å hjelpe de engelske jødene.

Det kan kalles kun David Bowies projekt, men det er antagelig langt mer omfattende innenfor landets grenser, slik Easy Action gir et lite glimt av for en utenforstående.

Men Samuel Beckett og William Golding er antagelig representanter for tankegangen.

Det dreier seg om overlevelse med Ingenting som grunnlag, og Brian kommer her i sterk konflikt med Anne Byenstuen, ettersom handlangerne (Hadelandske for en stor del) har ribbet dette huset for sjel.
Men Brian bygger sin innsikt, som fører til internasjonale ransbølger med overfladisk utnyttelse som stolthet, på Marrokanerne som siste utpost for muhammedanernes strandede religion.
Og spesielt på sangen Your Eyes Are A Cup Of Tea.

Vannpipa.
Som sammen med en kopp te gir en øyenkontakt av en helt uvanlig karakter.

Brians verdensbilde fungerer opplagt på verdensbasis ettersom det fortsatt finnes rester av levende igjen.
Men innenfor Englands grenser vil det føre til en ekstremt rask død. Heldigvis.

Jackie Miller lives forever in memorandum.

Det virker som Jackie følger etter Brian.
Men jeg vet ingenting om henne.
Bortsatt fra at hun blir besunget av Dylan og Reed.

Så hun seg selv, slik de gjorde, kun som et speilbilde av en hemmelig drøm om å være presidentens kone?

Det er mulig å se tegn til et ekko av det.
Lustorama.
I think a saw jewd ina ass-rim parlour.
Lesbiskhet.
Presidentens myndige og hatefulle kommentatorstemme.
Osv.
David Lynch. Bla bla bla.

Men nei.

Brian Jones in memorandum.

Brian kan sies å ha fullført to oppdrag.
Levys og den ukjente jødinnens grav.

Levy forsøkte virkelig å gjøre noe positivt ut av Nietzscheoversettelsene.
Men kun Genesis P Orridge var som engelskmann i stand til å lage Genesis eller Gt om til en musikalsk mimrebok.
Jævlig, bestialsk, barnemisbrukende, stjelende og elendig, javel.

Men Throbbing Gristle er industrimusikk på sitt beste, med mulighet til å lytte til selv for overbeviste nazister.

Og Psychic TV viser Brian som veileder gjennom et egentlig håpløst landskap, som en Dionysus Agresopdsensen går Brian hele tiden ved siden av Genesis (i det minste i England) som en Godstar eller Godhead.

.
.
.

Den andre siden av Brians forsøk på å hjelpe Dylan virkeliggjøres med hans gamle gruppe Rolling Stones.
Men han kan umulig ha tenkt å lage en Gt av Stones.
Derfor er tilstanden til Jagger fram til Goat's Head Soup mulig å godta som "Bra", jødinnen er antagelig ikke interessert i musikk, og hun var dritlei i 1973. Kun Bowie kunne oppprettholde fadesen og senere mr Wood som avslutning.
Spørsmålet er dermed interessant: Hvem lider av abstinenser?

Jagger?
Den jødiske kvinnen?
En Rabbi????
Kanskje Brian tross alt og tragisk nok.

Sid Vicious som vår nye Farao.

Sid avslører at Nancy i en jødisk tradisjon knullet ham med en dildo.
Han bærer derfor den stolte Faraotradisjonen videre.

You Gotta Move.

«You Gotta Move» (Fred McDowell/Rev. Gary Davis)

Denne sangen fra Sticky Fingers kan ha gitt Iggy retten til å si I Gotta Right To Move.
Men Stones sang den allerede i Oakland 1969.
Som kan bety at Brian Jones laget den, og at han nærmet seg Buddy Holly som amerikansk traume (Holly ble tross alt knullet kun av en mexicansk kvinne, mens hennes bareiermann så på).

Stones evige turne er dermed faraoens evige turne over verden.
Kanskje en hylles av Elvis' konserter i Las Vegas.
Eller kanskje en påstand om at amerikanske presidenter har lånt ankhen av den romerske paven.

Men Mick Jagger er sånn sett en opprettholdt engelsk farao, og i sterk motsetning til avstanden til homofile, feminine etc sider som han avslører på Between The Buttons i 1967.
Brian derimot kan kun ha fått sin innsikt av Dylan.

Nuss rat, pa key, John McKeaock.

Usynliggjøringen av Brian Jones henger sammen med at han havnet i konflikt mellom to leire.
Men Yoko som nazi-siden i Beatles er en fiktiv motstander. Ettersom japanerne lot seg knulle i ræva av sine kvinner i mange hundre år før Dylan kom på tanken å bruke denne siden av jødedommen som et kampmiddel.

Brian møtte Dylan og lagde A Degree Of Murder på oppdrag av ham.
Men mer enn det kan vi anta at Brian var den som kapret Morrison til projektet.
Ved hjelp av Anita Pallenberg.

Mor I Sønn lar seg ikke formidle uten en mellomlanger.

Det fører til Sweet Sue av Django Reinhardt.
Siouxsie som et tegn på at Django hadde funnet et ståsted med hennes person.
John Cale som benytter av Siouxsie i New York.
John McKeaock, Siouxsies gitarist, tyder på en link til Nusrath Fateh Ali Kahn.
Pa-key-stan.
Og dermed at Nusrath er en kapret person innen det muslimsk-musikalske miljøet.

Hvis Siouxsie på et tidspunkt var beundret av Django Reinhardt viser hennes eneste bra album The Scream fra 1979 at savnet etter Brian som grunnlag var fundamentalt. Undervannsbildet.
Og dermed at mordet på Brian var et feilgrep.

Jigsaw Puzzle.

Sangen viser Brians geni.

Han var motvillig blitt med på Sgt Pepper projektet som drap på Nico fra Beatles side.
Det spesielle med Satanic-sessionene er den meningsløse lengden.
Betydningen er dels at Stones er på oppdrag og derfor godtar dette, slaverollen, ved å spille i det uendelige.
Men sett sammen er Sgt Pepper og Satanic en helhet som finner sin nøkkel med Velvets Murder Mystery fra 1967.

Men det dreier seg om noe mer.
Og dermed er sessionen til Jigsaw Puzzle viktig.
Ettersom den også er meningsløst lang, omtrent like tilsynelatende idiotisk som 30 dager med film-musikk for å drepe Brian i 1969.

Brian var blitt invitert til å lage musikk til filmen A Degree Of Murder i 1966, antagelig i samarbeid med Dylan og antagelig var meningen allerede da å drepe Brian.

Men meningen er langt viktigere.
Den finner sin parallell med Stones' Cirkus opptreden.
Som igjen blir forståelig med Marx Brothers At The Cirkus som innehar betydningen en sirkusopptreden samtidig med en seriøs opera skal oppføres.

Som igjen fører til en mulig tolkning av Ariadne fra Nietzsches side som Elisabeth.
Strauss opera Ariadne er årsaken til Marx' film.
Og dermed insinuerer jødene bestialitet med den filmen.
De går lengre enn Strauss.

Og Strauss opera har i seg både en lengde som peker mot Satanic sessionene og mot A Degree Of Murder som et avklart øyeblikk.
Brians musikk spilt samtidig med Anitas latterlige skjuling av sin gamle døde og av henne nedskutte elsker.

Dermed dreier musikkverdenen seg rundt Ariadneskikkelsen, slik verden også dreier seg rundt Big Ben.
Men Ariadne er kun nevnt av Nietzsche i Ecce Homo som en mulig vinkling på en forståelse av ham selv som Dionysos, diktsamlingen Dionysos-Dythirambs og i Zarathustra.

Ivor Cutler

Han er en merkverdighet og kan regnes som en del av Beatles mytologien, han kjører Magical Mystery Tour bussen. Han synger om the Little Black Buzzer, og dermed også White Album. Og Yellow Submarine.
Han er barnslig og koselig som Jonathan Richaman.

Han er David Bowie utenfor The Word, eller Dylan. Eller Yoko.
Uansett spiller han kirkeorgel som Nico, uten gravrøst, men med en infantil koselighet som det tar 1,6 gigabyte å komme seg gjennom før du skjønner poenget.

Fyren er ond.

Et brev til muslimene angående Morsgudinnen.

Vi snakker om hun som blir billedgjort på figurer fra ca 32000 år f. kr.

Hva er spesielt ved henne?
Store bryster, men det viktigste er at denne type figurer ble funnet sammen med Halvmåne-formen.

Hva kan være grunnen bortsett fra forskernes teori om menstrasjonssykluser, dvs at vi dyrket våre mødre?

Halvmåneformen henviser antagelig til at vi kun er en del av jorda, at jorden er vår Mor.
Og derfor blir Halvmånen kun et bilde på forstrets hode som kommer ut av vagina under fødselen.

Muslimene holder dermed fast ved at de ikke er Gudinnen, og heller ikke en del av Afrika, uansett tilknytning til Egypt eller jødisk mytologi.

Neferteti kan sies å ha fjernet Apisoksens sol.
Men grunnen til at hun kan gjøre dette er at hun ser Egypt fra arabernes synsvinkel.

Apisoksens sol innebærer at egypterne var inne i Afrika.
Men den tankegangen er absurd for en araber, og kanskje også for en sort person.

Woodoo Child

Hendrix' album må sees i forbindelse med Beatles og Stones' album fra den samme perioden.
Og dermed også moralske stilte spørsmål fra amerikanske myndigheter eller mafiaen, eller jødene, eller indianerne, eller den sorte befolkningen i Usa.
Sett i forhold til Monterey hvor Brian, McCartney, Hendrix og Janis Joplin spilte.
Janis ble myrdet som en konsekvens av Monterey sånn sett.

Og Jimi Hendrix avslører på coverets framside at han har ligget med kvinner.
Dette er en tvilsom tilståelse sett mot et ekstremt dopmisbruk og sjalusitendenser i forhold til Little Richard.

Hvis vi gjetter at Brian Jones lagde WC til Jimi, kan det forstås på tre forskjellige måter.

1. Brian ønsket å finne ut hva Jimi Hendrix mente med sine tidligere sanger og et opplagt morderisk gemytt i forhold til Keith Richard (han lå med hennes dame).
2. Jimi Hendrix ønsket å finne ut om stjeling var noe å satse på i framtiden.
3. Mennesker som hørte sangen tolket den som et spørsmål om Jimi sto for sangen, laget av ham eller Brian.
Og lot ham overvære et mord.

Hvis sangen var laget av Brian er dermed Jimi Hendrix uskyldig.
Var den laget av Hendrix og førte til et mord sammen med Lennon og Yoko er han skyldig og kanskje en helt for de sorte amerikanerne.

Men kun i den graden Hendrix sto for handlingen.
Noe han ikke kan sies å ha gjort.
Det å overvære et mord er delaktighet hvis du ikke melder fra.
Hendrix problem er at han heller ikke er noen morder hvis teorien stemmer.
Han spiller kun en sang om ham selv som morder og ser noen drepe hans eneste venn.

Det er i såfall ikke mye å skryte av.

Men Hendrix er også en del annet.
Han er sort, hvit og indianer.
Og kan dermed stille seg litt på sidelinjen overfor problemstillinger helt generelt.
Hans person er en opprettholdelse av Usa.

My Little One

Jam-sessionen med Hendrix og Brian med et ganske lite riff ble spilt inn to ganger i begynnelsen av 1968.
Den sangen peker direkte fram mot Voodoo Child sett som to forskjellige sanger, men også at Brian virkelig lagde VC til Hendrix.

Bortsett fra den ufine meningen er dermed Voodoo Child the Big One.
En Big Ben henvisning...

Hva er spesielt med Jaming With Edwards opptakene?

Det høres ut som om de spiller for en amerikansk president.
Yoko Ono gjør antagelig den vinklingen mulig, ettersom hun virkelig gjør nettopp dette.

Spørsmålet er hvorfor.
Og grunnen kan kun være en negativ og sort støtte som stiller spørsmål om ikke Hitler-Tyskland skulle vært bombet med atomvåpen.

Tyskland hadde antagelig tenkt å bruke atomvåpen mot sine fiender.
Men grunnen til å vente til Tyskland var slått og benytte dem mot Japan kan uansett diskuteres.

"Edward" er selvfølgelig benevnelsen på Hendrix under noen (ikke utgitte) jamsessions rundt finskjæringen av Voodoo Child sessionene.

Ry Cooder er Lie Cod ehr.
Nicky Hopkins er Billy Preston under Let It Back sessions.

Cod er Hop er Cid er Pogo.

Jagger gravlagt i mixen er bevisst undervannsteknikk (han er ikke der).
I Am The Walrus Was Paul Yer Bass betyr antagelig at Lennon spiller blokkføyte.

Den eneste som ikke direkte er navngitt (av noen) er trommeslageren...

Mick Watt

For dem det skulle interessere, så har antagelig Mick Jagger opptakene som foranlediget Water-tape skandalen. Jam-sessionen som Brian gjorde med Lennon og Hendrix før mordet.

Ryktene begynte å svirre om noen unike Gral-opptak.

På samme måte som Bowie antagelig har opptakene til Stooges' konsert i London 1972, noe som for grådige Stooges-tilhengere førte til en idiotisk interesse i denne håpløst og hjelpeløst talentløse skuespilleren.

I DON'T WANT A HOLIDAY IN THE SUN!!!!!

(Bare for å ha rottet Brian litt jeg også)

I'm Not Sayin' med Nico ble gitt ut ganske anonymt i England.
Produsert av AL Loogham.
Nico hadde vært på en rundreise i Europa sammen med Dylan.
Hun kan ha møtt Brian, ja alt tyder på at en kobling til Brian hadde funnet sted.

Det fører til I Ratter See, You're Dead Little Girl, Danto Be Knotter.
Men sangen kan foruten at japanske flueelskere regner seg som unntatt fra dødstrusselen (inntill Kiss Kiss Kiss inrømmelsen og sprengningen av Neil Young monumentet) sies å være bestemmende for det meste etterpå.

I ratter see jews.
Nico ble plassert i en Belsen-atmosfære sammen med Reed.
"Head in the sand" er Nico uten sykkel.
Desertshore.
Og Nico som mann må gi en vanskelig posisjon for traktorleber.
Hun er som person under en evig dødstrussel av Lennon, spesielt i rollen som den lille jenta Brian, hun er dessuten en mann, på ferie i Belsen, og hun har ei bikkje hengende over seg.
Evig knyttet til henne selv.
Dessuten har hun The End knyttet til seg av Morrison.
Og som mann er asslicking en umulighet og ekkelhet for henne.
Ja, faktisk er dette siste punktet det egentlig problematiske.
Morrison, Lennon, Yoko, Reed og Dylan krever med The End som noe annet enn en ødeleggelse av planeten at vi snur singelen.

We're starting on the last mile.
Isis.

Er Nico Brian Jones?

Det kommer an på synsvinkelen.
Fra et jødisk ståsted er Rolling Stones rulling av jødiske gravstøtter, eller mer poetisk Stein.
Et symbol på noe ikke levende av oss selv, som vi, europeerne, har mistet.

Lennon mener imidlertid at Rolling Stones handler om øyne, og samarbeider med Dylan av den årsaken.
Dylan gir faen i Lennons interesse for øyne og gir oppgaven til Iggy Pop.

Årsaken til at Dylan kan knytte seg til Lennon er imidlertid Sam Cooke som "Love you of sentimental reasons" noe som ga Klein et påskudd til å påstå at han også elsker Cooke, på sin måte....
Det vil si at Brians tittel dels handler om sort Blues.

Men også om pianolærerinne mrs Stone.

Og Nico kontaktet Dylan av en av disse årsakene, untatt antagelig en sort vinkling som hun uansett vil ha vanskelig for å innrømme.

Finnegans Wake var det engelske startskuddet til at jødeutryddelsene kunne starte.

Vi har vært innom Oxfordbevegelsen som et ståsted for å lage grunnlaget for en jødefri verden, med produsering av Silmarillon og Jew-Lyz-Efs.
Tolkien og Joyce sett som avslørt engelsk nazisme med GT som bevisst angrepspunkt.

Men for å forstå dette må vi også skjønne det problematiske med Lesbisk Kjærlighet fra Englands side.
England som sentrum for noe (over hode) kan umulig dreie seg om lesbisk kjærlighet.
England er flukten vekk fra scenarioet, Stonehedge.
Og Henrik 8 (sieg Hitler) viser problematikken på en bastant måte.
Kvinner kan umulig styre landet.

England rotner innvendig med tanken på lesbisk kjærlighet.

Beat Les er dermed det nærmeste de kommer en virkelig avstandstagen til fenomenet, før halshugningene begynner.
Og kun Brian med Rolling Stones kunne stå som motvekt mot fenomenet Beatles.
Fordi han igjen hadde et viktig grunnlag.
Sverige.

Flann O'Brien (Brian O'Nolan) ga ut At Swim-two-birds i 1939, samme året som Finnegans Wake kom ut.
Lagerbeholdningen ble bombet av nazistene, og spørsmålet blir hvorfor.
Dessuten ble den andre boka The Third Policeman refusert 1940 (hvorfor igjen) og Flann O'Brien sa han hadde mistet manuskriftet (årsaken til det kan være at tittelen peker mot amerikanerne som medskyldige i nazismen).
Flann O'Brien kan ikke ha vært spesielt redd.
Men han døde i 1967, da The Third Policeman ble gitt ut, og han ble anerkjent selv om han forble knyttet til Joyce.
Spørsmålet blir hva populariteten kom av, og om han ble myrdet.
Et England underlagt amerikansk oversyring i forbindelse med jødetslettelsene gir svaret på begge de spørsmålene. Redsel.

Men også at 1967 peker mot amerikansk balansering av verdens urettferdigheter.
Jødisk mord på Guinness-arvtaker Tara Browne året før.

Flann O'Brien drakk antagelig en anseelig mengde øl.

Tittelen At-swim-two-birds peker mot øyne, mot England som øy.
Men også mot lesbisk kjærlighet som kan sies å være det avslørte gunnlaget med GT sett mot koblingen mellom England og Tyskland som fant sted med Levys oversettelse av Nietzsches skrifter i samarbeid med Elisabeth Nietzsche.
Men det peker antagelig først og fremst mot Joyce som et problem.
En hån.
Joyce billedgjort som sjørøver.

Ondskapens Hotell

Jeg er veldig glad i både filmen og boka Ondskapens Hotell av Stephen King.
Men det er en person derfra jeg mangler.

For å oppsummere.
Bowie like Johan Sebastian.
Det tyder på at han spesielt er glad i Weinnachtsoratorium.
Det peker mot Reinhardt.
Rainer Maria Rilke.
Min mulige kjødelige bestefar A. M. Nielsen.
Og Rudolf Nilsen.

Og vi har Herman Hesse, som virker mistenkelig.
Det er noe kjønnsløst over ham som forfatter, bortsett fra en bok.
Der Steppenwolf fra 1927.

En person begynte å spille inn plater noen få år før det, i 1924, med The Wolverine Orchestra.
Og personen var av tysk avstamning og het Bix Beiderbecke.
Det peker mot jødeutslettelser og en uttørret bekk.
Og han hadde dessuten et annet fornavn som han ikke likte.
Leon.
Hvorfor?

Antagelig pga Johan Sebastian Bach og hans Weinnachtsoratorium.
Hvorfor?
Fordi Leon baklengs blir Noel.
Han fikk en dobbeltvinkling mot Nilen, som vi har sett har vært et vanskelig symbol.

I The Shining har han rollen som tysk total skyld vinklet fra et amerikansk ståsted, og det er umulig å høre på musikken hans (hvis man ikke er overbevist nazist) fra den vinklingen.
Men Bix Beiderbecke er antagelig en av dem som hele tiden har befunnet seg i dette huset.
Han er bare ikke så ekkel som man kan tro.
Han hadde bare hengt seg opp i "Bach" som et homofilt symbol.

Dette er en skam Herman Wildenvey.

Det er en sammenheng mellom din Amerika-reise og Herman Hesses plassering i en 20-binds antologi over tysk litteratur.

Får jeg lov til å gjette?

Ja, klart det! Dette er et fritt forum.

Nietzsches Morgenrøte er en henvisning til Indian Summer.
"To illustrate and propagate his concept of Bildung, compounded of Benedictine world piety, German humanism , and Biedermeier conventionality, Stifter gave to the world his novel Der Nachsommer".

Adalbert Stifter (1805 - 1868), en østerisk forfatter og maler, skrev Nachsommer.
Som Nietzsche hadde som fast sengelektyre...

Nei. Nå er du vel helt på jordet.
Vent litt, etter en rask gjennomblaing av hele Tysklands samlede litteratur (gitt ut på engelsk 1913, og det gir dessuten en klar vinkling mot vår erkefiende Usa som oppspiser av alt mulig) finner vi i bind 19 en novelle av Herman Hesse, og den er fra hans andre novellesamling.
Og Hesse var tross alt den eneste tyske forfatteren som overlevde 1900-tallet.

Den heter In The Old "Sun".

Dette er en SKAM Herman!

Men spørsmålet er jo også hvorfor Hesse som den eneste forfatteren, med sine få bidrag, er plassert utover i 2 bind (bortsett fra Goethe).
Jeg tipper en amerikansk vinkling: Vi er Den Nye Sola.
The New Sun Also Raises som Hemingway får det til.

Grete Gulbransson

Jeg har så vidt skrevet om henne før.

Men en rask søk på henne fører først til en bok, Geliebte Schatten. Eine Chronik der Heimat (1934) som peker direkte mot Der Wanderer Und Sein Schatten av Nietzsche.

Og hun holdt på å gifte seg med Sven Elvestad, etter å ha vært gift med en svensk tegner.

Dessuten er et dikt av Rainer Maria Rilke fra november 1913, 5 Sonets, dedikert til henne.

Fordi artisten Karl Arnold hadde blitt presentert for henne som Rilke.

Et søk på Rilke viser en ganske massiv korrespondanse med Lou von Salome.

Og Lou var tross alt Elisabeths fiende.

Dette kan ikke være tilfeldig.

Men hva betyr det?

Grete krever sin rett.

Og det er hun som har kanonen.

Steve?

Yea?

Win wood.

Ok.
(åpningsriffet til Pretty Vacant)

Nei, nei.
En Diktanalyse.

Oh, yea.
I meet you in the next world.
So don't be late.

Nemlig.
Og Hendrix gjentar setningen med en forbløffelse og et ropende spørsmål.
Don't be late???????????????
Noen forslag?

Tja.
Don't be, Idiot.
Don't be, you're already dead.

Ja, men det er for opplagt.

Skynd deg?

Hm.
Hva med Don't Bee late?
Eller ikke bli leid (som ei bikkje)?

Slight Return

Denne merkelige låttittelen er kun mulig å forstå i den grad du virkelig har mislikt, ja hatet den sangen.
Da kan du tenke deg at den er forbildet for Marc Bolans The Slider.

Og du kan spørre: Hvorfor lage en annen sang PÅ DET SAMME ALBUMET med den samme tittelen?

Det fører til spørsmålet om hvorfor et kjent mikrofonstativ ønsket å forandre låta Highway Chile til den ganske formidabelt elendige låta Highway Child.
Det samme året.

Forklaringen kan bare være en.
Og det er at Brian Jones skrev denne låten.

War Heroes.

Jeg tenkte å prøve å forholde meg til Hendrix etter at Brian døde, med hypotesen at han sammen med Lennon var involvert i mordet på Brian, og at Apple-logoen sammen med Jaggers Leppe-logo må forstås som slikking av Brians døde øyne sett mot Brians tildels symbolske ofring av seg selv i forhold til et Beatles i sammenbrudd fra 1964 ("We want the stones" som innledning på Got Live If You Want It" f.eks).

Hendrix blir da stående alene i forhold til de engelske artistene, og døde da også fortvilt i England etter å ha blitt mobbet ut fra Tyskland. Hans Dolly Dagger er et forsøk på å hylle Jagger, noe som i egentlig forstand er umulig.
Og i Usa ble han virkelig kun en kjedelig blues-artist blandt mange andre.

Men Hendrix som artist eksisterte tross alt etter juli 1969.
Han spilte på Woodstock. og ventet til 1970 før han forsøkte å skape noe, og døde.
Det er derfor mulig å skimte Hendrix dels som sort artist og som amerikaner.
Med War Heroes som et hvitt amerikansk ståsted.
Han hjalp Amerika med å slå engelskmennene, i samarbeid med bl.a de jødiske amerikanerne.

Albumet War Heroes setter det amerikanske ståstedet fast, og viser at han umulig kunne fortsette i England etter Brians død.
Men han gjør det ikke av et patriotisk ståsted først og fremst, selv om hans tilknytning til de sorte og indianerne må huskes, og at han dels var sterkt influert av Dylan.

Det derier seg om de tre sangene på albumet med hans engelske artister.
Highway Chile, Tax Free, og Midnight.
Hendrix stiller seg dels avisende til Brian allerede med Highway chile med sør-amerika vinklingen.
Men han fastholder tilknytningen med Tax Free (skrevet av Hanson og Carlson, og viser at han som Brian hadde en svensk tilknytning som et viktig grunnlag, sangen er antagelig skrevet sammen med Brian, noe som utgiverne av War Heroes opplagt må ha skjønt), og han gir Monterey-henvisning og dermed et anti-Brian ståsted ved flere anledninger under framføringen av sangen.
"Though some like to see".
Det er redselen for Brians (om enn symbolske) blindhet som fører til Hendrix virkelige totale brudd med Brian.

Om Hendrix er en krigshelt med sangen Midnight er en annen historie.
Men Hendrix etter Brians død er dermed mulig å skimte som noe selvstendig.
Ikke engelskmann lengre, ikke sort eller indianer, ingen krigshelt eller hevner over jødeutryddelsene.

Kanskje som en amerikansk Jesus-figur som ofrer seg for absolutt ingen?

Go lil A. (Dam dma mda Raw Power). Whiskey A Go Go!

Den var morsom synes jeg.

You can't have friends.

Jeg mener at jeg har bevist at jeg ikke har noen venner.
Men det er ikke sikkert alle er overbevist.

Sid og Elisabeth kan ikke sies å være Venner i egentlig forstand.
Jeg har aldri tilgitt ham for å drepe Nancy.
Elisabeth hilste på Hitler.
Deres eventuelle vennskap med meg kan også diskuteres.

Astri er en del av meg, og jeg kan ikke velge henne.
Hun er venn med meg hvis hun har lyst.

Brian var (og er antagelig) en venn av Astri.


Da har vi egentlig kun Iggy tilbake.
Og før jeg hadde skjønt min historie var min musikkinteresse overfor ham uproblematisk.
Jeg antar at Astri likte ham og at det er en stor del av skylden for min interesse.
Elton John i gorillasuit i Atlanta i 1973 var en melding til Astri at hun burde slappe litt av.
"Go lil A".
Etter at jeg har skjønt at jeg også er en del av en nazistisk historie, hvorav min mors møte med noen nazister da hun var 17 år egentlig er det mest uproblematiske, er min interesse adskilillig vanskeligere.
Jeg liker heller ikke vennene hans, og Bowie er antagelig den mest greie og koselige av dem.

Har jeg rett til å høre på fyren?

Kjære Brian.

Dine gamle venner har avslørt at 2000 Man opprinnelig het Toffee Apple.
Jævla skurker...

Got Live if you want it...?

Beatles karriere må forstås i to faser.
Og overfladisk sett er det før og etter Yoko.
Men det hele er litt mer enkelt enn dette.

Beatles hadde gitt opp i 1964.
Alle interesserte visste det, og de interesserte var de som ville fortsette historien.
Beatles som en doktor etter den andre verdenskrigen.

Det er i den forbindelsen Brian Jones, som kan sies å ha forsvunnet fra kartet i 1966, plutselig dukker opp som en redningsmann, og på en måte fullfører Beatles' verk fram til 1969.
Mens Lennon og de andre tilsynelatende var oppegående og ga ut sine mesterverk.

Beatles fullfører sagaen ved å etterligne Hitler og tilkalle japanerne.
Men Hitler kan ha tilkalt japanerne fordi han heller ikke visste hva han drev med.
Japan som en ad hoc for å kunne gjøre jødeutslettelsene til et globalt fenomen.

Brian hadde sitt ståsted som en skygge av Beatles.
Men han hadde også sitt utgangspunkt med Sverige.
Det var dit han rømte mens Beatles dro til Hamburg.
Og Sverige er et bra utgangspunkt for å kunne se over til denne flekken av fordømte vikingemner og selvrettferdiggjørende idioter.
Brian Jones fra 1965 til 1969 kan dermed med full rett kalles Beatles, og som en egentlig helbredelse av det 19 århundret.

(Overkriften var en henvisning til Brians svar med den ep'en til Beatles For Sale selvfølgelig)

Is Brian Jones here tonight?

Brian ble indirekte beskrevet som allerede død av Hendrix på konserten i Royal Albert Hall i februar 1969.
Dvs et halvt år før han døde.

Det skjedde på introen til låta Stone Free.
Og det Jimi sier er at han ikke orker Brian lengre.
Mr Jones minner ham om Blindhet.
Vi ønsker ikke å se dem.
Selv ikke en blind spåmann eller en Kassandra.
Vi digger Odin, men vi har ingen forståelse for en Dr Hook eller Ray Charles.
Vi aner ikke hva Odin, Osiris og Mark E. Fall's blinde mann (som er en kvinne, spør idioten) innebærer ettersom vi allerede er på vill flukt fra møtet med det opprinnelige.

Da moren min ble kapret av gode håndspåleggere fikk jeg bilder av blinde mennesker.
Kanskje noen av dem er det i virkeligheten.
Men jeg skjønte idag, da mitt søskenbarn var innom på en vennskapsvisitt, at det jeg hadde opplevd kom av at jeg hadde vært en del av min mors opprettholdelse av noe problematisk ved hennes oppvekst.

Jeg har antydet at dette kan bety at Astri var blind.
Men jeg vet det ikke.
Men selve opprettholdelsen av en psykose er problematisk.
Ikke en pågående Drep Brian aksjon.
Den gir jeg faen i og håper og møte ham igjen.
Han var tross alt en nær venn av Astri.

Who shot the kennedy(s) Brian?

Well, after all it was jew... and me.

.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

Oh.

Du er ikke halv lenger Brian

Den samme opplagte beundringen for sterke kvinner.
Den samme såretheten (Brians veninnes graviditet og Deans drinker).

Den manglende stillingstagenden.

Du har ingen forbindelse med Lennon.
Og heller ikke med David Jones, selv om Dylan koblet dere sammen av visse årsaker (Davids Stonehedge-oppvåkning via Brians Rolling Stones - navn).

Du er opprettholderen av Dean Martin.
Verken mer eller mindre.
Vær stolt.

Whiting The Stone

White Light White Heat henspiller på mordet på Brian.
Og White Album med Beatles gjør det også.
Den hvite fargen kan sees bl.a som en kiste.
Min tilfrossede hvite vinduer minner meg om dette. Dessuten min pocket-pc som har fått et hvitt oppstartbilde fra en virus (som ikke stammer fra nettet).

Og til slutt skjønte jeg også betydningen av Year Blues. Sangen fra White Album og den Lennon sang for Brian på Cirkus.
"It's a year till I will have to kill you" - Blues.

Det skulle tyde på en total overstyring av Lennon.
Dessuten et klart signal om at Yoko var direkte underlagt Dylan.