You can't have friends.

Jeg mener at jeg har bevist at jeg ikke har noen venner.
Men det er ikke sikkert alle er overbevist.

Sid og Elisabeth kan ikke sies å være Venner i egentlig forstand.
Jeg har aldri tilgitt ham for å drepe Nancy.
Elisabeth hilste på Hitler.
Deres eventuelle vennskap med meg kan også diskuteres.

Astri er en del av meg, og jeg kan ikke velge henne.
Hun er venn med meg hvis hun har lyst.

Brian var (og er antagelig) en venn av Astri.


Da har vi egentlig kun Iggy tilbake.
Og før jeg hadde skjønt min historie var min musikkinteresse overfor ham uproblematisk.
Jeg antar at Astri likte ham og at det er en stor del av skylden for min interesse.
Elton John i gorillasuit i Atlanta i 1973 var en melding til Astri at hun burde slappe litt av.
"Go lil A".
Etter at jeg har skjønt at jeg også er en del av en nazistisk historie, hvorav min mors møte med noen nazister da hun var 17 år egentlig er det mest uproblematiske, er min interesse adskilillig vanskeligere.
Jeg liker heller ikke vennene hans, og Bowie er antagelig den mest greie og koselige av dem.

Har jeg rett til å høre på fyren?