Jigsaw Puzzle.

Sangen viser Brians geni.

Han var motvillig blitt med på Sgt Pepper projektet som drap på Nico fra Beatles side.
Det spesielle med Satanic-sessionene er den meningsløse lengden.
Betydningen er dels at Stones er på oppdrag og derfor godtar dette, slaverollen, ved å spille i det uendelige.
Men sett sammen er Sgt Pepper og Satanic en helhet som finner sin nøkkel med Velvets Murder Mystery fra 1967.

Men det dreier seg om noe mer.
Og dermed er sessionen til Jigsaw Puzzle viktig.
Ettersom den også er meningsløst lang, omtrent like tilsynelatende idiotisk som 30 dager med film-musikk for å drepe Brian i 1969.

Brian var blitt invitert til å lage musikk til filmen A Degree Of Murder i 1966, antagelig i samarbeid med Dylan og antagelig var meningen allerede da å drepe Brian.

Men meningen er langt viktigere.
Den finner sin parallell med Stones' Cirkus opptreden.
Som igjen blir forståelig med Marx Brothers At The Cirkus som innehar betydningen en sirkusopptreden samtidig med en seriøs opera skal oppføres.

Som igjen fører til en mulig tolkning av Ariadne fra Nietzsches side som Elisabeth.
Strauss opera Ariadne er årsaken til Marx' film.
Og dermed insinuerer jødene bestialitet med den filmen.
De går lengre enn Strauss.

Og Strauss opera har i seg både en lengde som peker mot Satanic sessionene og mot A Degree Of Murder som et avklart øyeblikk.
Brians musikk spilt samtidig med Anitas latterlige skjuling av sin gamle døde og av henne nedskutte elsker.

Dermed dreier musikkverdenen seg rundt Ariadneskikkelsen, slik verden også dreier seg rundt Big Ben.
Men Ariadne er kun nevnt av Nietzsche i Ecce Homo som en mulig vinkling på en forståelse av ham selv som Dionysos, diktsamlingen Dionysos-Dythirambs og i Zarathustra.