søndag 3. juli 2011

Ma ri, terr esset.

Det betyr ganske sikkert at moren min er koblet og bevist i samvær med hunder, og derfor også en del av et projekt som startet da hun var 17 år, som Terje Fugledal opplyste om med en metallspenne ved Gulsjøen idag, sammen med røde trær for å anskueliggjøre det. Ru ner, esset. Ace of space. Spei. Spei L. Terr Yea, ryp dal. Det handler derfor om Anne Byenstuens rolle. Og for å forstå den må vi si at Ole, min tipp-tipp oldefar, fikk kreft. den andre sønnen var en stakkarslig kar, og datteren var likeså, men i det minste bortgiftet. Peder Olsen døde av en klar kobling til bestialitet hvis Ped skal bety noe i dagens samfunn. Lars kan ganske sikkert ha vært en hardfør person, og Anne kan ha kjempet seg fram til ham fra det ytterste mørket, via personer som bodde i Byensua ved Lerbakken. Det tyder på at Ole var blitt angrepet for sin rolle i forhold til Wergeland, og at dette utviklet seg etter hans død med Strindberg. og meg som syk og død har hele tiden vært poenget. Men Anne eksisterer kun i den grad Ole vedkjenner seg henne, og det kan han ikke gjøre ettersom han er død. Spørsmålet blir da hvordan jeg umulig kan være en opprettholder for Anne, og dermed er en sluttstrek for hennes regime. Det stemmer i såfall ikke med Anne Rice, heller ikke Anne Hannisdal som lesbisk og bestialitets interessert. Og sletts ikke med Marie Therese som kristen. Men jeg ble litt glad i dem alle og det kan kun bety at de danner motargumenter mot Annes person men står i forbindelse med henne som vanskelig å forholde seg til, og danner et ønske for å godta bestialitet, fordi jødenes situasjon tross alt er ganske ille historisk sett.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar