Det er på tide å studere Hendrix' Royal Albert Hall konsert i 1969.

Ettersom mordet på meg kan sees som et ekko av den konserten.
Det vil si at invasjonen var total, og at jeg ble drept på forskjellige grunnlag av det som ble funnet.

Nazisme.
Homofili.
Bigami.
Pornografi.
Ensomhet.
Bestialitet.
Lesbiskhet.
Ubehøvlethet.
Osv.
Mitt liv har etterpå vært en kjedsommelig parering av misbruk av mine gjenstander (inkludert mennesker).

Hendrix' mordkonsert fører til Woodstock.
Det har vært umulig å forholde seg til sceansen.
Uforståelig for de fleste, og evig, slik Morrisons og Joplins død ikke er.

Vi begynner med det mest opplagte.
Jimi sier at "du kunne ikke komme".

Han hadde bedt Brian på den jævla scenansen.

.
.
.

Han hevner seg.
Før Foxey Lady kikker han rundt etter Nico og undrer seg om hvorfor hun heller ikke er tilstede, ja om det er damer der overhode.
Dermed må konserten forstås mot Monterey og Hendrix som spilte for Nico og Brian.
Hendrix' problem er at han spiller både for en uønsket person, Nico og seg selv.
Nico er ansatt av Warholklanen med en vag forbindelse til Morrison som rævkjørt.

Dermed kan Montereys fraværende jødeforsamling sies å være utslagsgivende.
Nico synliggjør mangelen av Dylan og Reed, og McCartney.
Kunne Hendrix ha spilt for en jødeterror-forsamling?
Ja, opplagt, i festivalsammenheng i dagevis.

Kunne han ha spilt for en forsamling med hundeelskede kvinner?

(Ja jødefaen?
Wood stuck.
Holy wood.
Buddy buddy holly.
Mo we. Mo mo.)

Thanattis Zlattumis.

Thanattis Zlattumis' projekt Nekropolis er viktig, for en Trygve Mathiesen fan.
Men det er ikke umiddelbart forståelig, bortsett fra at benyttelsen av Zlattumis' søster rett etter Trygves nazi-etterligning fører til Diamanda Galas.
Diamanda er påstanden fra en gresk kvinne at Arthur Rimbaud bør komme seg hjem fra Afrika og slutte å skrive om rimming av Baudelaire.

Er Nekropolis et mord på Oslo?

Nei.
Men hvis du hører på plata med Søren Kierkegaard ved din side ser du at Thanattis spiller med en maske.
Den er hvit, og flekker av som råtten maling.
Det vil si at han er Oslomann, og antagelig en jødehater.

Han har lest diktet Kiss som skifting av navn fra Kristiania til Oslo.
Og ser for seg Gene Simmons benyttelse av den samme forståelsen.
Thanattis viser den amerikanske jødens syn på Norge fra en gresk synsvinkel.

Det fører til diktet Kiss.
Nemi er synliggjøringen av misforståelsen, og Kiss dukker også opp på Hjernen Er Alene av De Lillos, Mørke Mathilde.

Nekropolis gir muligheten til å skjønne at diktet Kiss er Kiss Of Death, men ingen kvinne.

Nekropolis.

Dette projektet av Zanathis Zlatanas kan sies å anskueliggjøre Oslo som en død by, dvs uten Trygve Mathisen.

Men er det tilfelle?

Vi må huske at ZZ er greker, og derfor ser verden fra den vinklingen.
Dessuten befant han seg i et musikalsk gamlehjem før projektet i gruppa Lumbago.
Vi trenger dermed ikke studere Morten Jørgensen nærmere.
Men spesielt ham som greker kan dermed ha vist en gjenkjennelse, slik Falls nye greske tangentdame antagelig har en mengde aha-opplevelser i England.

Nekropolis er antagelig mulig å høre på som en nytelse, omtrent som Einzturtzende Neubauten eller Throbbing Gristle.
Men desverre er den greke vinklingen ikke interessant.
For det betyr at kristendommen var død med Dionysos Aggrepegetaen, som igjen betyr at verken Dionysos eller ZZ kunne eksistere innenfor sammenhengen de studerte.

Det er dermed kun en overskrift.....

.
.
.

(Punkmiljøet i Oslo 1979-1982 sett kun som aspekter av Trygve Mathiesen eller varianter av hans navn. "De sjer ned T????? Hva skal vi si....vi vil ha øl... att om: krig...nuh!.." "Hva Faen Skal Vi Si (pang)"... "Han hadde kølle og han hadde skjold for han var en bølle som elsket vold" "Kremt. Dette er ingen demostrasjon (suck suck suck) dette er pø-bell strekker", "Oslo Bærsj Oslo Bærsj! Vi er ikke smukke følks børn, jeg holder trygt fast i geværret" Osv osv osv, som antagelig gir box-set en ny betydning med tanke på mimrere)

.
.
.

Ja, jeg skjønner hva du mener. Verden har på en måte stått stille siden 1977. Men har det noe å si, musikalsk sett? Jeg liker tross alt kun punk.
Dessuten liker jeg også Crass. Men hva er Crass? Bowie. Og Punk Is Dead. Men med det ståstedet, Sex Pistols er oppløst, er Pis mulig å forstå på flere måter.
Pis fordi Pis er jødisk (vi kan godt gå gjennom dette)
Pis fordi Fight War, Knot-war.
Og da har vi med noe annet å gjøre igjen, Pis fører til en synliggjøring, som i siste instans vil si Chumbawamba i forhold til Crass.
Pis fordi Ma er X.
Men dermed kun fordi Jimmy Pursey benytter Marx som lp-metode, ingen visste hva Ma er X før Pursey på en glimrende måte viste det.
Men hva er Ma?
Punk er ikke Ma, i noen som helst forståelse av Ma.
Bortsett fra en oppvåkning om Elisabeth Nietzsche, men dermed kan vi si at hun også er Beatles og Stones, og Django.
Pis som ståsted for en vei videre er dessuten en fysisk umulighet, ettersom det bygger på en påstand, som igjen betyr Anarki Er Punk med en vill vei mot bestialitet som truer med å komme til overflaten, trygt stengt med Penis Envys cover, og kun Is Dead står egentlig tilbake som en mening. Men Is Dead sier ikke noe.

Gloria Mundi

Det er på tide å spørre om denne gruppa kan ha noe direkte med Sid Vicious å gjøre.

F.eks at han kan ha laget noen av sangene, eller at MacLaren kastet sitt projekt over til dem.

Coveret handler om MacLarens kjøp av fingeravtrykk etter mordet på Nancy Sprungen.

Albumet I Individual peker mot I Angst, gruppa til Trygve Mathiesen med en kvinnelig musiker.

The Word Is Out fra 1979 peker mot en avslutning på Gloria Mundi fordi Sid var død.

Men kanskje også mot Bowie som selger av sangen The Word av Beatles. Og dermed at en gjentagelse av Tara Browne faktisk ble forsøkt med Sex Pistols, og at det ikke lot seg gjøre.

Fordi de ikke samarbeidet direkte med Lou Reed.

.

.

.

Det springende punktet er Individual, sunget av Pursey (i 1979?) med Sham Pistols.

Og opplagt at Wikkipeddia påstår at I Individual kom ut i 1977.

Det kan bety at Bowie tok styring i 1978, og at Gloria Mundi sammen med Pursey kun viser en Beckettsk hevnaksjon som fører til MacLarens Bowwowwow og antydning av Bowies seksuelle preferanser, som igjen betyr at en direkte kampf foregikk i denne lille klikken av verden.

Keith Richards er Samuel Beckett. Shock!!!!!

Jackie Miller fortalte meg at hun hadde en fantasi om å kysse Doris Days ende.
Men jeg er for ung til å skjønne hva hun mente.
Men med forståelsen Lou Salome og Elisabeth Nietzsche er det allikevel mulig å få et glimt inn i denne hemmelige verdenen som heter Usa.

Jackie er mexicansk. Og trengte et innpass til en amerikansk virkelighet på 50-tallet.
Doris Day derimot forholder seg til en engelsk virkelighet.
Og England handler for en stor del om mordet på Samuel Beckett.
Jimmy Pursey er Beckett, likeså Glen Matlock.
Keith Richards er i en Samuel Beckett tragedie med Mick Jagger som hjelpende venn.

Doris Lessing vokste opp i Afrika, og forholdt seg til jødeutslettelsene som en engelsk virkelighet og et problem. Legg merke til at jeg som hennes biograf ikke kjenner hennes historie eller har lest hennes bøker.
Men hun kan ihvertfall som afrikaner ha skjønt at hennes mor forholdt seg til den sorte kvinnen som en mulighet.
Lessing har muligheter inne i et tillukket samfunn i Afrika.
Door Is Lessing er et faktum vi som regel ikke tenker over.
Men moren min gjorde det, likeså tyskerne som lagde dørhandtakene i huset jeg bodde i for mange hundre år siden.
Det dreier seg om en dildo, men mer enn det kan vi si at det dreier seg om to lesbiske kvinner med hver sin dildo.
Doris' lesbiske mor møtte den afrikanske kvinnen som et problem.

En dag på den afrikanske steppen gikk Mathilluriumskij Lesssing langs en øde vei, der dukket en afrikansk kvinnelig stammehøvding opp.
Kvinnen så henne opplagt nok. Men mer enn det så holdt hun handen foran øynene som om hun ikke orket å se henne.
"Hva er dette?????" tenkte Mathilluriumskij.
Da hun kom hjem ble hun overopphengt på dører.
Hun var gravid. Den jævla megga.

Doris syntes sitt navn var moro og skøy.
Det ga henne ideer til bøker.
"Ma er Tha" er hennes mest berømte.
Men en dag fant hun ut at hun kunne gjøre et eksperiment.
Kanskje var Det Lesbiske en vei inn til jødedommen som problem?
Hun oppsøkte Judy O'Beckett, og ganske riktig.
Megga var ikke uvillig til litt sengehygge.

Dermed var løpet kjørt for Samuel Beckett, engelsk litteratur, og selvstendighet.
Doris lagde en bok hvor hun går til angrep på enhver jøde som om han var en lesbisk kvinne.

Na, only kiddin'.

Sid leste Raskolnikov, og ønsket å sone for det han kunne ha gjort.

Han ble kort og godt kristen.

Here We Go Again.

Sangen som ble laget under eller etter Rock'n Roll Swindle kan tyde på at MacLaren hadde kontaktet James Pursey for å sondere terrenget for en fortsettelse av Sex Pistols etter at Sid eventuelt var kommet ut fra fengsel, eller aller best å spille inn en plate mens han var på perm.

Sham Pistols tyder på det, sett som et ekko av noe som ikke kunne skje.
Dessuten er Purseys Trainspotter-sang så patetisk at den kun kan ha blitt laget som bekjennelse mens han ventet på muligheten til å varme opp for Rolling Stones' evige turne.

Men positivt sett er dermed Gloria Mundis to sanger Victim og Split Personality en Sid-melding.
Han var ikke helt fjern for muligheten... (...!)
Men han følte seg som et offer og var ganske splittet i sin ganske vanskelige situasjon.

Ikke fordi han ba Glen Matlock spille bass for seg i London før avreisen til New York (Matlock spilte Submission under Spots-turneen, bra), heller ikke fordi Pil's første og andre og tredje album kan sees som en fanatisk motstand mot projektet.

Men fordi han ikke er så pen som Glen Matlock.

For min del synes jeg Glen Matlock er en grei kar.

Homfil muligens, men hvem er ikke det.
Og en god venn av David Bowie.

Når det gjelder spørsmålet hvorfor han ble sparket blir det en ripping igjen og igjen på de gamle frasene.
Han likte Beatles.
Han var lei.
Han knullet Nancy Sprungen.

Osv osv.

Brians projekt med å hjelpe de engelske jødene.

Det kan kalles kun David Bowies projekt, men det er antagelig langt mer omfattende innenfor landets grenser, slik Easy Action gir et lite glimt av for en utenforstående.

Men Samuel Beckett og William Golding er antagelig representanter for tankegangen.

Det dreier seg om overlevelse med Ingenting som grunnlag, og Brian kommer her i sterk konflikt med Anne Byenstuen, ettersom handlangerne (Hadelandske for en stor del) har ribbet dette huset for sjel.
Men Brian bygger sin innsikt, som fører til internasjonale ransbølger med overfladisk utnyttelse som stolthet, på Marrokanerne som siste utpost for muhammedanernes strandede religion.
Og spesielt på sangen Your Eyes Are A Cup Of Tea.

Vannpipa.
Som sammen med en kopp te gir en øyenkontakt av en helt uvanlig karakter.

Brians verdensbilde fungerer opplagt på verdensbasis ettersom det fortsatt finnes rester av levende igjen.
Men innenfor Englands grenser vil det føre til en ekstremt rask død. Heldigvis.

Jackie Miller lives forever in memorandum.

Det virker som Jackie følger etter Brian.
Men jeg vet ingenting om henne.
Bortsatt fra at hun blir besunget av Dylan og Reed.

Så hun seg selv, slik de gjorde, kun som et speilbilde av en hemmelig drøm om å være presidentens kone?

Det er mulig å se tegn til et ekko av det.
Lustorama.
I think a saw jewd ina ass-rim parlour.
Lesbiskhet.
Presidentens myndige og hatefulle kommentatorstemme.
Osv.
David Lynch. Bla bla bla.

Men nei.

Brian Jones in memorandum.

Brian kan sies å ha fullført to oppdrag.
Levys og den ukjente jødinnens grav.

Levy forsøkte virkelig å gjøre noe positivt ut av Nietzscheoversettelsene.
Men kun Genesis P Orridge var som engelskmann i stand til å lage Genesis eller Gt om til en musikalsk mimrebok.
Jævlig, bestialsk, barnemisbrukende, stjelende og elendig, javel.

Men Throbbing Gristle er industrimusikk på sitt beste, med mulighet til å lytte til selv for overbeviste nazister.

Og Psychic TV viser Brian som veileder gjennom et egentlig håpløst landskap, som en Dionysus Agresopdsensen går Brian hele tiden ved siden av Genesis (i det minste i England) som en Godstar eller Godhead.

.
.
.

Den andre siden av Brians forsøk på å hjelpe Dylan virkeliggjøres med hans gamle gruppe Rolling Stones.
Men han kan umulig ha tenkt å lage en Gt av Stones.
Derfor er tilstanden til Jagger fram til Goat's Head Soup mulig å godta som "Bra", jødinnen er antagelig ikke interessert i musikk, og hun var dritlei i 1973. Kun Bowie kunne oppprettholde fadesen og senere mr Wood som avslutning.
Spørsmålet er dermed interessant: Hvem lider av abstinenser?

Jagger?
Den jødiske kvinnen?
En Rabbi????
Kanskje Brian tross alt og tragisk nok.

Sid Vicious som vår nye Farao.

Sid avslører at Nancy i en jødisk tradisjon knullet ham med en dildo.
Han bærer derfor den stolte Faraotradisjonen videre.

You Gotta Move.

«You Gotta Move» (Fred McDowell/Rev. Gary Davis)

Denne sangen fra Sticky Fingers kan ha gitt Iggy retten til å si I Gotta Right To Move.
Men Stones sang den allerede i Oakland 1969.
Som kan bety at Brian Jones laget den, og at han nærmet seg Buddy Holly som amerikansk traume (Holly ble tross alt knullet kun av en mexicansk kvinne, mens hennes bareiermann så på).

Stones evige turne er dermed faraoens evige turne over verden.
Kanskje en hylles av Elvis' konserter i Las Vegas.
Eller kanskje en påstand om at amerikanske presidenter har lånt ankhen av den romerske paven.

Men Mick Jagger er sånn sett en opprettholdt engelsk farao, og i sterk motsetning til avstanden til homofile, feminine etc sider som han avslører på Between The Buttons i 1967.
Brian derimot kan kun ha fått sin innsikt av Dylan.