Nuss rat, pa key, John McKeaock.

Usynliggjøringen av Brian Jones henger sammen med at han havnet i konflikt mellom to leire.
Men Yoko som nazi-siden i Beatles er en fiktiv motstander. Ettersom japanerne lot seg knulle i ræva av sine kvinner i mange hundre år før Dylan kom på tanken å bruke denne siden av jødedommen som et kampmiddel.

Brian møtte Dylan og lagde A Degree Of Murder på oppdrag av ham.
Men mer enn det kan vi anta at Brian var den som kapret Morrison til projektet.
Ved hjelp av Anita Pallenberg.

Mor I Sønn lar seg ikke formidle uten en mellomlanger.

Det fører til Sweet Sue av Django Reinhardt.
Siouxsie som et tegn på at Django hadde funnet et ståsted med hennes person.
John Cale som benytter av Siouxsie i New York.
John McKeaock, Siouxsies gitarist, tyder på en link til Nusrath Fateh Ali Kahn.
Pa-key-stan.
Og dermed at Nusrath er en kapret person innen det muslimsk-musikalske miljøet.

Hvis Siouxsie på et tidspunkt var beundret av Django Reinhardt viser hennes eneste bra album The Scream fra 1979 at savnet etter Brian som grunnlag var fundamentalt. Undervannsbildet.
Og dermed at mordet på Brian var et feilgrep.

Jigsaw Puzzle.

Sangen viser Brians geni.

Han var motvillig blitt med på Sgt Pepper projektet som drap på Nico fra Beatles side.
Det spesielle med Satanic-sessionene er den meningsløse lengden.
Betydningen er dels at Stones er på oppdrag og derfor godtar dette, slaverollen, ved å spille i det uendelige.
Men sett sammen er Sgt Pepper og Satanic en helhet som finner sin nøkkel med Velvets Murder Mystery fra 1967.

Men det dreier seg om noe mer.
Og dermed er sessionen til Jigsaw Puzzle viktig.
Ettersom den også er meningsløst lang, omtrent like tilsynelatende idiotisk som 30 dager med film-musikk for å drepe Brian i 1969.

Brian var blitt invitert til å lage musikk til filmen A Degree Of Murder i 1966, antagelig i samarbeid med Dylan og antagelig var meningen allerede da å drepe Brian.

Men meningen er langt viktigere.
Den finner sin parallell med Stones' Cirkus opptreden.
Som igjen blir forståelig med Marx Brothers At The Cirkus som innehar betydningen en sirkusopptreden samtidig med en seriøs opera skal oppføres.

Som igjen fører til en mulig tolkning av Ariadne fra Nietzsches side som Elisabeth.
Strauss opera Ariadne er årsaken til Marx' film.
Og dermed insinuerer jødene bestialitet med den filmen.
De går lengre enn Strauss.

Og Strauss opera har i seg både en lengde som peker mot Satanic sessionene og mot A Degree Of Murder som et avklart øyeblikk.
Brians musikk spilt samtidig med Anitas latterlige skjuling av sin gamle døde og av henne nedskutte elsker.

Dermed dreier musikkverdenen seg rundt Ariadneskikkelsen, slik verden også dreier seg rundt Big Ben.
Men Ariadne er kun nevnt av Nietzsche i Ecce Homo som en mulig vinkling på en forståelse av ham selv som Dionysos, diktsamlingen Dionysos-Dythirambs og i Zarathustra.