onsdag 15. juli 2009

Hey hey we're the Monkees!


Det er på tide å avslutte Brians verdensherredømme.

For han kan fra et synspunkt sees som årsak til det uføret vi befinner oss i.
Det begynte svært tidlig.
Med Rice Crispies - reklamen han gjorde for amerikansk reklame.
Han bandt seg antagelig til Yoko allerede da.

Men årsaken til dette kommer av Brians person.
Han nektet å stå for noe av det han hadde laget. Dels som kristen ydmykhet, også at han hadde forsvunnet fra verdens arena som opprører.

Mick Jagger dukket opp som en bra frontfigur i Brians band, med et navn som er nøyaktig sammenfallende med mikrofonen han sang inn i.
Og Brian gjorde dessuten narr av sin frontfigur.
It's the singer not the song.

Brian var hjernen bak Stones og lagde det meste, dette forgrenet seg dessuten også til Beatles.
Jagger sto på scena som en apekatt.
Han vil for alltid forbli i den rollen.
Jagger muliggjørde den amerikanske latterliggjøringen av den engelske invasjonen.

Monkees.

Det igjen førte til Yoko som en virkelig alvorlig talsmann for dette.
Som igjen førte til David Bowie som støtte og partner.
Osv.

Brian var sånn sett en oppvåkning om Isis.
Men resultatet av hans virke var noe annet og tragisk.
Det er ikke kun hans skyld, kanskje han ikke engang er reelt skyldig.
Men han står som opprettholder av det.
Han hjelper Jagger, Bowie, Ono, McCartney, og Amerika som styrer over verden til å fortsette å forbli i sin rolle.
Fyren er usynlig og derfor mye mer uangripelig enn Yoko, eller Bowie.
McCartney blitr bare barnemat i forhold til hans person.
Mitt favorittalbum med Stones var da jeg var liten (12 år) var Goats Head Soup.
Et album som er oppvåkningen av Jagger i hans rolle.
Han hadde i 4-6 år briefet med å ha nedkjempet Brian, men på Soup ser vi Jagger som den han er.
Dels fordi Bowie hadde invadert bandet og infiltrerte sanger og meninger inn i det som skjedde. En person som hjadde vært en av bakmennene i nedsablingen av Brian og som var en direkte allianse av Yoko.
Bowie hadde noen år før avslørt Faithfuls rolle (som fortelles med Sticky Fingers tittelen fra 1971).

Men på Goats Head Soup lar Jagger de styrende kreftene ta overhånd over sitt eget liv.
Han vet han er en brikke.
Han nærmer seg en kristen selvpisker fra 1200-tallet i selverkjennelse, noe som igjen muligjør den videre karrieren til Stones.

De tar opp i seg signaler og meninger, men det er vanskelig å skjønne hva som blir sunget.


.

.

.

.


Jeg lurte på hvorfor jeg burde høre på Stones etter Brians død og dette er årsaken.
Ihverfall t.o.m Goats Head Soup.

Coveret, med Jagger i en pose med urin (som foregriper Yapoo-filmene med mange 10-år) viser Yoko som den egentlige styreren over engelskmannen som slave, men også fordi han hadde blitt tømret fast som en APE.

I 1963.

Av Brian Jones.

Den store skurken i verdenshistorien sånn sett.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar