Jeg liker kun Waynes første single Toilet Love.
At fyren ble forelsket i deg og ønsket å skifte kjønn kan sees som en tragedie.
Selvfølgelig.
Men er det noe å rope Ulv for?
Det kan hende han hadde gjort det på sikt allikevel.
Det er det tvangsmessige med det som er bekymringsfullt.
Du satte selv igang tradisjonen med Iggys Raw Power kombinert med Reeds Transformer.
Du VISSTE hva slags fyr Reed var.
Spørsmålet mitt er om det er mulig på forholde seg til sin feminitet uten å bekjenne seg til enten homofili eller et ønske om å skifte kjønn.
Det er et spørsmål som du har satt fram med en voldsom tydelighet med 73-projektet.
Dessuten handler dette om den voldelige feminiseringen av Brian på 60-tallet.
Brian var ingen transvestitt.
Ved å glemme han i bassenget og hoppe på homofili-toget med Jagger åpnet dere opp for en tvangsmessig "frihet" som har kun hat som underlag. Hvis du ikke vil bekjenne deg som homofil selvfølgelig.
Og det ga samtidig grobunn for den voldelige delen av Kvinnekamp som har sitt mest tydelige ansikt i Japan og som Ono er en talsmann for.
Aids og aggressiv feminisering av menn både fra menn og kvinners side er et resultat av dette.
Men for å se videre på Power-Transformer projektet ditt. PT, pity.
1:Det åpner opp for Reeds karriære.
Og sånn sett var det en voldsom styrkning av Factory-tradisjonen. Den historien handlet om Fw's kamp mot England, og jøder mot nazister fra Dylans opprinnelige utgangspunkt.
Men det ga først og fremst Reed en mulighet til hans liv som artist med hans traume som grunnlag og styrke. Reed som voldtatt jødisk okse, i en evig avstandstagen til negre.
Og som Reeds tjener dreir dette seg om en homofil kamp. Mot de lesbiske. Ved å ta kvinnen tilbake innenfor en homofil sfære.
2: Det åpnet også opp for Kvinnen, sett som harakirikvinner og voldsmennesker.
Laurie Anderson ville aldri funnet fram til Reed uten Transformer ("Satelites are out tonight" som hun skidzofrent konstanterer på Let X = X).
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar