onsdag 21. oktober 2009

Musicking The Stone

Dylan har sendt meg en liten oppsummering om mordet på Brian fra de amerikanske jødenes side.
Han kaller dokumentet Simon Wieses Stein så det hele bør sees i lys av mulige forfalskninger.

The Sound Of Musick kan tolkes som en generell avvisning av ungdommens musikk på tidlig 60-tall. Og da spesielt Beatles og Rolling Stones.
Og helt konkret Brian som en fiende i form av sin farlige person.

Ettersom Sound Of Musick er fra 1965, bygd på en teateroppsetning er det mulig å se filmen i lys av Dylans nesten parallelle ferd, men vi holder den unna denne siden av historien.
Vi kan se noen merkelige sider av Sound Of Musick, dels er forbildet for Julies rolle som tysk sangerinne en person som i det minste på bilder framstår som den typiske konsentrasjonsleirkvinnen. Hun billedgjør en splittelse som blir ekstra belyst med Himmlers okkupasjon av von Krapps hus.

Videre inneholder "Hammerstein" en konkret betydning sett i forhold til den engelske invasjonen. Gruppa Rammstein har antagelig en link til denne historien og konkret til Brians skjebne.
Beatles var ganske ufarlige, slik Brians gruppe var.
Brian sto for en seksuell oppvåkning, en forståelse for kvinner og han var en oppvåkning om Egypt per person.
Hvis vi i tillegg tar med Julie Andrews navn blir dette et merkelig valg av skuespiller for å billedgjøre en idyllisk kristen kvinne fra et jødisk offer-ståsted.

Men det blir først interessant hvis vi husker på Andrew Logg Oldham som manager for Stones.
Andrews og Andrew.
Når vi ser den jødiske slaktersønnen Allen Klein som invaderende Uk (etter å ha arrangert mordet på Sam Cooke noen år før i Us) og lage en parallell-manager situasjon innad i Stones og historien med Kleins forbindelse med Beatles, Yokos rolle, og mordet på Brian i 1969 nesten samtidig er det mulig å se Lennons handlinger i lys av at han var kommet i en typisk Hitler-rolle med Yoko som japansk minne om krigen og Klein som en fastsettelse av Lennon i en amerikansk tvangstrøye.

Sound Of Musick er dermed mulig å tolke som en bevisst idyllisering av Amerika stående overfor en trussel utenfra.
Men den er først og fremst en beskjed fra de Gamle.
Og det dreier seg om et forsøk på å stoppe en forståelse for Egypt.
Som allikevel ikke lar seg stoppe som Dylans historie viser.